Sameieavtale
En sameieavtale er en skriftlig avtale mellom to eller flere som eier noe sammen — typisk en hytte, båt, bil eller bolig eid av venner, søsken eller samboere. Avtalen fastsetter eierbrøken, hvordan tingen skal brukes og vedlikeholdes, hvordan kostnadene fordeles, og hva som skjer når en sameier vil selge seg ut eller sameiet skal oppløses. Uten en avtale er det lett at små uenigheter om bruk og utgifter vokser til konflikt.
Slike personlige sameier reguleres av sameigelova (lov 18. juni 1965 nr. 6). Loven er fravikelig, jf. § 1 — den gjelder bare så langt ikke annet følger av avtale. Uten avtale gjelder lovens bakgrunnsregler: partene regnes som like store (§ 2), flertallet etter eierbrøk rår over vanlig styring og utnytting (§§ 4 og 7), felleskostnader deles etter brøk (§ 9), de andre sameierne har forkjøpsrett når en part skifter eier (§ 11, jf. løysingsrettslova), og hver sameier kan kreve sameiet oppløst med rimelig varsel (§ 15). Avtalen lar dere tilpasse disse reglene til deres situasjon.
Last ned malen som PDF eller Word, fyll inn opplysningene, last opp på esigner.no og signer med BankID. Alle sameierne får et datert og bindende eksemplar.
Fyll ut og signer med BankID
Fyll inn feltene under, legg til hvem som skal signere, og betal med Vipps. Alt skjer her — du trenger ikke laste ned noe.
Steg 1 av 4
1. Sameierne
Denne sameieavtalen er inngått mellom følgende sameiere:
Gratis · uten konto · lagres ikke før du laster ned
Slik blir dokumentet
Sameieavtale
Avtale mellom sameiere etter sameigelova (lov 18. juni 1965 nr. 6)
1. Sameierne
Denne sameieavtalen er inngått mellom følgende sameiere:
Sameier 1 — navn
Fødselsnummer
Adresse
Sameier 2 — navn
Fødselsnummer
Adresse
Sameier 3 (hvis aktuelt) — navn
Fødselsnummer
Adresse
2. Sameiegjenstanden
[ ] Fast eiendom (hytte, bolig, tomt)
[ ] Båt
[ ] Bil eller annet kjøretøy
[ ] Annet
Nærmere beskrivelse (for fast eiendom: gårds- og bruksnummer, kommune og adresse; for båt/bil: merke, modell og registreringsnummer):
3. Eierbrøk og innskudd
Sameierne eier sameiegjenstanden med følgende eierbrøk. Uten annen avtale regnes partene som like store, jf. sameigelova § 2. Brøken legges til grunn ved kostnadsfordeling, stemmevekt, forkjøpsrett og oppgjør ved oppløsning.
Sameier 1 — eierbrøk og innskudd (NOK)
Sameier 2 — eierbrøk og innskudd (NOK)
Sameier 3 — eierbrøk og innskudd (NOK)
4. Bruk og bruksdeling
Hver sameier kan bruke sameiegjenstanden i samsvar med dens formål, og slik at bruken ikke urimelig fortrenger de andre, jf. sameigelova § 3. Partene avtaler følgende bruksordning (for eksempel faste uker/perioder, bookingliste eller rullering av høytider):
Bruksordning
Utlån eller utleie til andre enn sameiernes husstand krever forhåndssamtykke fra de øvrige sameierne. Leieinntekter fordeles etter eierbrøk.
5. Kostnader og felleskonto
Faste kostnader (forsikring, kommunale avgifter, festeavgift, havneleie o.l.) og nødvendig vedlikehold fordeles mellom sameierne etter eierbrøk, jf. sameigelova § 9. Kostnader som skyldes én sameiers egen bruk (drivstoff, forbruk, skader voldt ved egen bruk) bæres av denne alene.
Felleskonto (bank og kontonummer)
Månedlig innbetaling per sameier (NOK)
Ansvarlig for betaling av felleskostnader
6. Vedlikehold
Sameierne skal sammen holde sameiegjenstanden forsvarlig ved like, jf. sameigelova § 8. Hver sameier rydder og klargjør etter egen bruk og melder straks fra om skader. En sameier kan utføre nødvendig vedlikehold som ikke kan vente, og kreve utgiftene fordelt etter eierbrøk.
Avtalt vedlikeholdsplan / dugnad
7. Beslutninger — flertall og enstemmighet
Beslutninger om vanlig styring, drift og vedlikehold treffes med flertall regnet etter eierbrøk, jf. sameigelova §§ 4 og 7. Et flertallsvedtak kan ikke påføre noen sameier urimelig kostnad eller ulempe.
Følgende krever enstemmighet: salg eller pantsettelse av hele sameiegjenstanden, utleie for mer enn ti år, ombygging eller påkostning ut over vanlig vedlikehold over beløpsgrensen nedenfor, opptak av nye sameiere og endring av denne avtalen.
Beløpsgrense for påkostninger som krever enstemmighet (NOK)
8. Salg av andel og forkjøpsrett
Hver sameier kan avhende sin andel, jf. sameigelova § 10. Ved salg eller annen overdragelse har de øvrige sameierne forkjøpsrett, jf. § 11. Forkjøpsretten utøves etter løysingsrettslova: selgeren skal sende skriftlig varsel med prisen og vilkårene, og fristen for å gjøre retten gjeldende er to måneder fra varselet er kommet frem (løysingsrettslova § 12). Overtakelse skjer til samme pris og vilkår som i tilbudet fra tredjepart. Forkjøpsretten gjelder ikke ved overdragelse til ektefelle eller slektning i rett opp- eller nedstigende linje (løysingsrettslova § 8). Utøver flere sameiere retten, overtar de i forhold til sine eierbrøker.
9. Mislighold
Betaler en sameier ikke sin del av felleskostnadene ved forfall, kan de øvrige forskuttere beløpet og kreve det tilbake med forsinkelsesrente. Ved vesentlig mislighold av denne avtalen — herunder gjentatt betalingsmislighold eller bruk som er til vesentlig skade eller ulempe for de andre — kan de øvrige sameierne kreve at den misligholdende parten overdrar sin andel til dem til markedsverdi fastsatt ved uavhengig takst. For løsøre følger en tilsvarende utløsningsrett av sameigelova § 13.
10. Oppløsning av sameiet
Hver sameier kan kreve sameiet oppløst med skriftlig varsel, jf. sameigelova § 15. Partene avtaler følgende varslingsfrist:
Varslingsfrist for krav om oppløsning (f.eks. 6 måneder)
Ved oppløsning skal de øvrige sameierne først få tilbud om å overta den uttredendes andel, eller hele sameiegjenstanden, til markedsverdi fastsatt ved uavhengig takst. Blir partene ikke enige om overtakelse, selges sameiegjenstanden i det åpne markedet og nettoprovenyet fordeles etter eierbrøk. Kan tingen ikke deles uten skade, kan hver sameier kreve den solgt etter reglene i tvangsfullbyrdelsesloven, jf. sameigelova § 15 andre ledd, og hver sameier har rett til å by.
11. Forholdet til sameigelova og tvister
Der denne avtalen ikke regulerer et spørsmål, gjelder sameigelova. Tvister om avtalen skal først søkes løst ved forhandlinger. Fører forhandlinger ikke frem, kan hver part bringe saken inn for de ordinære domstolene med verneting der sameiegjenstanden befinner seg, eventuelt etter forutgående mekling i forliksrådet.
12. Signatur
Avtalen er inngått i ett eksemplar til hver sameier. Ved elektronisk signering anses avtalen inngått når alle sameierne har signert.
Sted og dato
Sameier 1 (signatur)
Sted og dato
Sameier 2 (signatur)
Sted og dato
Sameier 3 (signatur)
Foretrekker du å fylle ut manuelt?
Last ned malen gratis
PDF for utskrift · redigerbar Word (.docx)
Hva malen inneholder
- Alle sameiernes navn, fødselsnummer og adresse
- Beskrivelse av sameiegjenstanden (eiendom, båt, bil eller annet)
- Eierbrøk og hver sameiers innskudd (sameigelova § 2)
- Bruksordning og bruksdeling gjennom året
- Kostnadsfordeling etter brøk og felleskonto (§ 9)
- Regler for flertallsvedtak og hva som krever enstemmighet (§§ 4 og 7)
- Forkjøpsrett ved salg av andel (§ 11, jf. løysingsrettslova)
- Mislighold, oppløsning (§ 15) og signaturfelt for alle sameiere
Slik signerer du den med BankID
- 1
Last ned malen. Last ned sameieavtale som PDF eller Word.
- 2
Fyll ut. Fyll inn opplysningene i dokumentet på din egen maskin.
- 3
Last opp og signer. Last opp den utfylte PDF-en på esigner.no, legg til e-postene og signer med BankID.
Etter signering: tinglysing ved fast eiendom
Gjelder sameiet fast eiendom, må eierforholdet fremgå av grunnboken for at hver sameier skal ha rettsvern for sin andel. Eierbrøken tinglyses via skjøtet hos Kartverket — sjekk at brøken i grunnboken stemmer med brøken i denne avtalen.
Forkjøpsretten og andre rådighetsbegrensninger i avtalen kan i tillegg tinglyses som heftelse på eiendommen. Da får de rettsvern og binder også en senere kjøper av en andel — uten tinglysing gjelder de bare mellom de opprinnelige partene.
For båt og bil skjer det ingen registrering av selve avtalen; sørg i stedet for at eierne er korrekt registrert i småbåtregisteret eller hos Statens vegvesen, og oppbevar den signerte avtalen sammen med kjøpsdokumentene.
Kilde og juridisk grunnlag
Malen bygger på lov 18. juni 1965 nr. 6 um sameige (sameigelova), som regulerer personlige sameier i alt fra hytter og båter til biler. Loven er fravikelig (§ 1) — avtalen går foran lovens bakgrunnsregler.
Sameigelova (åpnes i ny fane)Ofte stilte spørsmål
- Trenger vi en sameieavtale når sameigelova finnes?
- Ja, i praksis. Sameigelova er fravikelig og gir bare generelle bakgrunnsregler — den sier ingenting om hvem som skal ha hytta i påsken, hvor stor vedlikeholdsavsetningen skal være, eller hvordan et innskudd skal telle ved oppgjør. En skriftlig avtale tilpasser lovens regler til deres sameie og er det viktigste verktøyet for å unngå konflikt.
- Hvordan fastsettes eierbrøken?
- Eierbrøken følger av det dere avtaler, og bør normalt speile hva hver enkelt har skutt inn ved kjøpet. Uten holdepunkter for noe annet regnes partene som like store, jf. sameigelova § 2. For fast eiendom bør brøken også fremgå av skjøtet som tinglyses hos Kartverket, slik at grunnboken viser riktig eierforhold.
- Kan en sameier selge andelen sin uten samtykke fra de andre?
- Ja — hver sameier kan i utgangspunktet fritt avhende sin andel, jf. sameigelova § 10. De øvrige sameierne har til gjengjeld forkjøpsrett når andelen skifter eier, jf. § 11, og fristen for å bruke den er to måneder fra skriftlig varsel om salget, jf. løysingsrettslova § 12. Forkjøpsretten gjelder ikke ved overdragelse til ektefelle eller nær slekt i rett linje (løysingsrettslova § 8).
- Kan én sameier kreve at sameiet oppløses?
- Ja. Etter sameigelova § 15 kan hver sameier kreve sameiet oppløst med rimelig varsel. Kan ikke tingen deles fysisk, selges den etter reglene for tvangssalg, og hver sameier har rett til å by. Avtalen kan regulere prosessen — for eksempel at de andre først skal få tilbud om å overta andelen til takst — men retten til å komme seg ut av sameiet kan ikke avtales helt bort for all fremtid.
- Må sameieavtalen tinglyses?
- Nei, avtalen er bindende mellom partene uten tinglysing. Gjelder sameiet fast eiendom, bør likevel eierbrøken være tinglyst i grunnboken, og en avtalt forkjøpsrett kan tinglyses som heftelse på eiendommen slik at den også binder senere erververe og kreditorer. For biler og båter finnes ingen tilsvarende registrering av selve avtalen.
Andre maler
Se alle malerDisse malene er et generelt utgangspunkt og er ikke juridisk rådgivning. Kontroller at innholdet passer din situasjon, og søk juridisk bistand ved tvil.